Velkommen til studio, Karoline. Tusen takk, Thomas.
Jeg er på en liten runde nå og bruker podcasten som en unnskyldning til å bli enda bedre kjent med flinke nettbutikk-grundere. Og veldig tidlig var jeg ganske trygg på at jeg hadde lyst til å prate med deg. Jeg ble jo introdusert til dine produkter først av min kone Nina.
Og bruker produktene dine fortsatt hver dag. Men jeg ble overrasket over at det var et norsk merke når jeg begynte å se og lese og forstå, og så begynte jeg å følge med på hva du gjør og sånn. Så jeg gleder meg masse til dette.
Det jeg tenker kan være nyttig for de som lytter og ser på er jo å egentlig få litt bakgrunn fra deg før Sea Soaps ble født. Og om du kunne dele litt om hvordan disse tankene begynte og komme over de første stegene fra idé til lansering. Det er meg en ren glede, som vi pleier å si nettopp.
Og så er det veldig hyggelig å få lov til å være en del av det gode selskapet. For du har jo gjort veldig mye for å hjelpe alle oss som driver og grisler med nettbutikker og prøver å få det opp å gå. Så jeg har jo lytt til alt dere gjør.
Og så har jeg også et par ganger ringt deg, bare på dirra og spurt om råd. Og to ganger har du og dere, nå må jeg bare si det sånn om dere vil klippe det bort eller ikke, men det har vært avgjørende for at vi når vi lanserte ny nettplattform, at vi ikke trodde feil, at vi valgte feil aktør. Vi hadde en hønsj om at dette ikke var helt riktig.
Og så var du ærlig nok til å, veldig høflig, men bekreftet at ikke gjør det. Det er det ene. Og det andre er også når vi nå vokser, så har vi også da, i stedet for å ansette noe, så har vi fått en sånn online marketing assistant, som han egentlig heter, som hjelper oss med alt digitalt, som dere har, du har jo satt meg i kontakt med, som har egentlig vært helt utrolig berikende og morsomt for bedriften.
Kult. Hyggelig å høre. Men Seesopes, vi har jo vært i salg i år, i ti år.
Og før det, så jeg heter jo da Karoline Heidel og er 54 år, så jeg begynner jo å ha litt fartstid. Men før jeg startet Seesopes, eller bedriftene Heidel Handel da, som bedriften bakhetter, så har jeg gjort mye annet. Jeg skulle egentlig, trodde jeg studerte statsvitenskap, historie, skulle inn i UD, jeg bodde i Frankrike, New York, var litt sånn, skulle den veien.
Etter å ha bodd i New York noen år og jobbet i eksportrådet, som det hette en gang, som stipendiat, så jeg at det var et hull i markedet der jeg kom hjem fra New York. Jeg sto i Norge med en stor mave, så hadde jeg jobbet fire år i L'Oreal og sånn som oversetter, for jeg snakker fransk, som har en veldig nyttig handel med seg. Så sto jeg der, høygravid, og skulle vaske ned et hus, føde vårt første barn, og så hadde jeg ikke lyst til å kjøpe noe av det som var i hyllene.
Og da tenkte jeg at det var litt sånn tøff i trynet etter at jeg bodde i New York, der er jo alt mulig, og hadde hjulpet norske brands å komme ut i verden og sånn, så jeg tenkte, dette her tror jeg jeg må gjøre noe med. Men så er jo jeg da, gitt den generasjonen jeg er, så har jeg jo vokst opp med at vi importerte jo alt som var kult da jeg vokste opp. Det var veldig få norske brands, bortsett fra møbler, og hermetikk, og fisk, og mye industri.
Alt dette med norske brands og tech og sånn har jo kommet senere. Så det jeg gjorde da, var at jeg tenkte at, dette kan jo ikke jeg gjøre selv. Så jeg begynte da med å importere noe jeg kunne.
Så jeg begynte med grønn mat, og økologisk mat, og noe som var helt nytt, som var granola, som ingen hadde hørt om på tidlig, ja, på 90-tallet. Og jeg husker jeg kom til Jacobs på Holte i Oslo, som er en av de beste matforretningene, og sa at dette svenske merket må dere ha, og de sa at de kommer aldri til å selge. Så jeg tok inn det, jeg hadde en serie som heter Lilla bruket, som har blitt stor, jeg hadde en dansk serie som heter Rudolf Care, grønn kosmetikk, som blant de første som har miljømerket i Europa, hadde tilsammen 8-10 brands.
Talesford Organic, Balm Balm, jeg hadde mye. Men markedet var ikke helt klart, bortsett fra med maten. Så all kosmetikk, hudpleie, alle de grønne greiene som jeg hadde begynt med, jeg byttet egentlig penger.
Men jeg lærte meg å sette opp kalkyler, jeg skjønte hva kundene ville ha, jeg lærte meg innsalg og omforkjeder, så det var akkurat som om jeg varmet opp litt. Jeg visste jo ikke det da, for jeg trodde at jeg skulle bli en agenturbusiness, og gjøre det alle andre hadde gjort, å importere merker og ha en business med det. Og så over natten mistet jeg det største agenturet, som gikk bra.
De sa meg opp, selv med kontrakt og alt på stell, og tok over egentlig alle jobben jeg hadde gjort. Og da hadde vi mye av det jeg hørte om i podden deres, at da er det veldig godt å ha en partner. Om det er en kollega, eller om det er en du eier bedriften sammen med, eller sånn som i mitt tilfelle en jeg er gift med da, som var veldig glad i tall, og som også kjente meg og mine styrker, og ikke minst mine svakheter.
Og jeg sa at dette går jo ikke. Nå må jeg bare legge ned. Nå må jeg søke jobb, og jeg orker ikke dette en gang til.
Å gjøre all den jobben og alle kontaktene og sånn. Så sier han at, det er det jo to måter å gjøre det på. Du kan jo gi opp og bare søke jobb, eller så kan vi eie merkevaren.
Han mente jo da, som noen har sagt, at jeg kanskje hadde det litt teft. Han sa det å være for tidlig ute, kan kanskje være en del av forretningsplanene, at man har tid og penger nok til å brenne, sånn at man treffer plankene og treffer markedet. Så sa jeg det at, det jeg jo har lyst til, er jo det med vask.
For det serien min Seesopes, er et motsvar på det jeg møtte i hyllene da, som gravid. Og da ble det sånn at, kanskje jeg skulle gjøre det? Hva var grunnen til at jeg ikke ville kjøpe det? Det var ikke bare at det var stygt, for det kan man jo gjøre noe med, helde over på andre flasker, men det var noe med ingrediensene, tilsetningsstoffene, fargestoffene. Etter at jeg hadde bodd da i New York, og delvis vokste opp på et småbruk i Volden i Asker, hvor vi dyrket mye grønt, veldig opptatt av kosthold, at jeg tenkte at dette er ikke bra.
Det er jo lovlig. Det står jo i alle hyller over hele landet. Alle har det i alle vaskeskap og hytter og båten og overalt.
Men det er et eller annet her som skurrer. Og da fikk jeg den der motreaksjonen, av mange der begynte å si at, jeg tror kanskje jeg skal lave min egen serie med vaskemidler, som jeg har holdt veldig tett. Jeg trodde ikke å si det til noen, for jeg var livet etter at de store skulle komme meg for å kjøpe.
Og da sa jeg jo, det første alle da sier er, men, men, men, men, men. Dette har jo de store tenkt på. Skal du gå opp mot, og så nevnte de da disse store gigantene, du er ikke kjemiker, du er ikke ditt, jeg er ikke siviløkonom, liksom alt man ikke er da.
Bare problemer. Problemene. Og det er jo det som gjør at veldig mange stopper, mens jeg var sånn, denne jobben må bare gjøres, for jeg har lyst til å kjøpe de produktene selv, jeg har lyst til å gi dem bort, jeg har lyst til å gi dem videre til ungene mine, og så begynte jeg da å lese.
Jeg tror grunn til at veldig mange av oss sa, men, men, men, det er jo fordi at vask er jo utrolig lite, et veldig lite sexy produkt. Det er jo noe som alle synes er kjedelig, og hvis du liker det, så er det jo litt rar, eller har en eller annen, folk slenger ut med en eller annen diagnos, at det viktige med husarbeid, og som var en sånn kvinnesyssel, for litt yngre lyttere, for i gamle dager så var det jo veldig sånn at kvinner gjorde det, fordi at man var ute på jobb, kvinner var hjemme, det var husmorskoler i Norge, dette var på en måte institusjonalisert, og en jobb som skulle gjøres. Og nå har det jo gått over til å bli en jobb som man må gjøre i tillegg til jobben sin.
Så nå har det jo blitt enda kjedeligere. Så det jeg tenkte var, hvis jeg kunne klare å lave produkter som var så bra ut, det er veldig, veldig viktig, at folk har lyst til å kjøpe det, og ta det på alvor. Ikke tro at jeg kan komme unna med en eller annen stygg tegning, og si 99 prosent mer effektiv, og grelt, og sterkt, og sånn, men liksom, nei, dette fortjener å stå fremme på benken din.
Dette er noe du bruker hele tiden. Det er punkt 1 design, og så at innholdet skulle være uten en del unødvendig kjemikalier, og fargestoffer og tilsetningsstoffer, og det var det, det heter jo kongstanken, men jeg kaller det jo dronningtanken, som jente. Så dronningtanken min var jo at jeg visste at markedet var for tidlig, eller var for ungt i Norge, til å snakke om økologiske vaskemidler.
Altså, ingen kom til å betale 120 kroner for en oppvasksåpe, fordi at den ikke inneholdt et kjemikalie som heter MI, for eksempel, som jeg visste den gangen var veldig skadelig. Men jeg tenkte at det kommer de til å være opptatt av. Så mens markedet jobber for meg, så skal jeg få folk til å ha lyst til å kjøpe det for å se fint ut.
Og så punkt nummer tre, etter design innhold, er da hva lukter det? Fordi at lukt, altså duft, og hvordan man opplever det, det er en så dyp psykologisk mekanisme, og en sans som er så underkjent, og det er så mye vi ikke forstår med den, at det var veldig viktig at duft var viktig for meg på to planer. For det første vil jeg jobbe med det. Jeg har jobbet med Nina Ricci, Frank Cleffa, Arpello, Yves Saint Laurent og store merkevarer, og jeg har besøkt fabrikkene, jeg har sett håndverket, kulturhistorien bak hvorfor akkurat Frankrike ble parfymelandet.
Fordi det egentlig var, jeg kan jo ta det som et sidespor. Det er lov med sidespor, det er kjempespennende. For det er mange som er interessert i duft, det er det vi ser at folk kjøper produktene våre, for de er gode.
Og da tenkte jeg, da vil jeg gå til Frankrike, som er parfymelandet over dem alle, så vil jeg gå til den regionen som lager mest duft, som er Grasse i Provense i Sør-Frankrike. Og grunnen til at Grasse ble så viktig, var fordi at der var det, det var veldig karri og det var geiter, og på slutten av 1700-tallet og 1800-tallet så brukte damer hansker i overklassen. Mens lær lukte jo noe helt inni nattavond, sånn at da fant ut at det var en del ville blomster der, i hele Provense er jo blomstering tidlig til sent, sånn at de ble lagt, lær ble lagt i blomstervann for å ta bort duften, og så forsvant markedet for hansker.
Og hva satt hele regionen igjen med da? Jo, de hadde da en kjempekompetanse på destillasjon av planter. Og det er jo liksom, jeg er jo interessert i også historie, og det apropos å være interessert, som grunner at det må det jo være for å ikke falle av lasse, da kunne jeg også støtte bønner som ikke sprøyt ut. Så det er jo, ikke sant, da hadde jeg muligheten til, så nå er vi jo besøker en bonde oppe på tusen meter i Provense som dyrker lavendelen vår, i et kooperativ, og det går inn i de swapene du får på norske kjøkkenbønker.
Og det, det synes jeg er kanskje noe av det liksom feteste følelsen med det å drive for seg selv, er å kunne si at, vet du hva, han der i Cherom som står opp og kjører opp på tusen meter og sier velkommen, og mener noe om blomster og birer og miljøgifter, akkurat sånn som meg, at det er liksom trade not aid, da. Det er en skikkelig sånn sterk og god følelse å gi folk jobb, og sørge for at ikke det går miljøgifter i jorden, som er jo da liksom dronningetanken. Det er saken jeg brenner for, og så kommer liksom produktet.
Jeg begynner aldri med benchmark, hvor mye skal det koste? Jeg sier, hva er det vi vil have nå? Og så gjør vi det, og så kommer prisen, og så jobber vi i markedet, og så ser vi om vi klarer å selge etterpå. Det var den lange bakgrunnen for Seesaw. Ja, det skjønner jeg.
Da vi kommer til at du har begynt å, du har landet på at du vil lage dine egne produkter, du har utviklet dronning- tanken på det, du er rundt og snakker forsiktig med venner og kjente som er liksom skeptiske, og er dette riktig, og så videre. Redan med da du har begynt å finne leverandør, og begynt å utvikle produkten og alle de type tingene. Og det er jo et veldig langt læretableke.
Det er jo også veldig mange som, om du jobber med tech eller hele, altså utviklingsprosessen, det med produktutvikling, når du ikke har et svært lab, du har ikke noe team, det er utrolig krevende. Men det er nesten et eget tema på en måte. Absolutt.
Men det, gå på messer og få det til, og få folk til å like deg, gidde å selge til deg, selv om du er liten, alle disse tingene her. Ja, det er kjempeviktig. Bankgarantier og så videre.
Men var tanken da å gjøre det du hadde gjort tidligere med å bare selge dette i butikker innledningsvis, eller tenkte du digitalt med en gang? Jeg tenkte digitalt, og det var, og så kom jeg fra USA, for da var vi jo, jeg var jo der da vi, liksom da internettet kom, på 90-tallet, og jeg en gang visste at jeg skulle ha nettbutikk. Men det var jo også sånn, er du helt kokelig munke, du kan jo ikke selge vaskemidler og såpe på nett. Da var det også, men det er tungt, nordmenn er ikke vant til det, ingen er interessert, ingen har hørt om det, så da vi lanserte 27.
november 2014, så var det via Seesopes.com. Ja. Ja, og da var tanken at det var egentlig bare en B2C-butikk, og så tok vi alle B2B-ordre og punchet selv. Så det var liksom begynnelsen at jeg satt og punchet hver ordre til alle forhandlerne som kom da inn døren.
Og da i 2014, når du lanserte, hvordan var det en braksuksess? Hva slags arbeid hadde du gjort i starten? Altså, hvor kom ordrene fra? Hvordan var liksom den opplevelsen? Det var helt utrolig å sitte på den røde knappen på MailChimp som vi brukte, og faktisk fremdeles bruker, nå er vi på vei over i Klavio. Men å trykke på den og sende en nyhetsbrev, nå er siden oppe. Og det samlet inn en e-postadresse fra alle tidligere kunder jeg hadde levert, via at jeg var distributør.
Og venner og kjente alt jeg kunne grave opp. Gikk til en sånn BCC. Alle ble peppret med en e-post.
Nå er vi live. Vær så snill å gå inn og fortelle oss hva dere syns. Du bør ikke handle.
Finner du en stavefeil, får du en premie. Jeg hadde masse tøys og tull. Og da var jo alle kjempegreie behandlet.
Venner og kjente. Og så fikk vi også, da hadde jeg to avgjørende kunder som har vært med oss helt fra begynnelsen. Som er Gimle Parfumeri.
Som åpnet døren, som var et stempel for oss at vi var godkjent. Det sier veldig mye for at vi brukte en gure i Mai. At de begynte å selge vaskemidler.
Da må du være noe med dette her. Og så er det en annen nettbutikk som har vært veldig flinke. Som også har en fysisk butikk.
Bolina på Stabæk i Bergen. Altså det er de to som åpnet døren. Og det er jo sånt man aldri glemmer.
Som rydder plass rett før jul. Jeg fikk lov til å stå og snakke med kunder. Vise fram.
Selle pakken. Det var, jeg tror vi solgte, altså vi brøt den momsgrensen første månedet. Jeg bare merket meg en gang.
Vi har troffet. Dette kommer til å gå bra. Fra da den initielle boosten.
En ting er jo det er imponerende å ha stammen til å holde på med noe som helst i ti år, sånn egentlig. Hvordan var de første årene? Var det sånn at det bare vokste måned for måned? Dette bare funker? Ja, vi har hatt egentlig vekst hele veien. Og så har vi hatt to år hvor vi har hatt litt tap.
Det har vært lite. Jeg bygger jo et brand. Det er det mange ikke skjønner.
Jeg er jo ikke en her skjønner du det på en måte, men jeg snakker med andre som driver med business. Vi må investere masse i. Alt må lages selv. Vi må ta bilder selv.
Vi må trykke etiketter selv. Vi må lageføre. Ingenting som kommer fra en leverandør.
Jeg får ikke ett ord eller et ark eller noen ting. Og det koster. Så veldig mange egne brands går jo med røde tall ganske lenge.
Det har vi unngått. Men det har også gjort at jeg har vært litt sånn forsiktig i veksten. I fjor så landte vi på rundt underkant av 22 millioner i omsetning.
Og vi har jo holdt på i ti år. Men det jeg har brukt tiden på da, det er jo å ikke tape for mye penger. Og så har jeg brukt tiden på å bygge en grunnmur som også skal være så solid at når vi nå gjør det skiftet som vi har gjort, som vi kan snakke litt om etterpå på Shopify Plus, så kan ting skaleres.
Vi har varmet opp og gjort en grunnig test av at alt virker. For oss er det også sånn regulatorisk at vi må forholde oss til vaskemiddelforordningen i EU. Kosmetikklovgivningen, for vi har også selget håndsåper og litt dusjåper som går under som kosmetikk.
Datablader. Gjennom. Jeg gjør alt etter boka, så jeg har vært veldig sånn ordentlig og litt sånn kjedelig.
Ja, men skal du ikke vokse, ansette flere og liksom komme igjen med noen sats og sånn? Nei. Nå skal vi gjøre veldig grunnig forberedelse. Men når vi da først sier, nå er vi klare, så er vi klare.
Så det har vært min strategi da. Og hvis du ser tilbake de siste ti årene, hva er det som har overrasket deg mest positivt eller negativt da i forhold til det å bygge nettbutikk, det å skaffe seg kunder, det å jobbe med driften av det? Er det noe hvis du ser tilbake som har overrasket deg eller som du skulle ønske at du hadde tenkt dette skulle jeg visst før? Ja, jeg skulle nok kanskje kommet til deg med en gang. Det må jeg bare si.
Jeg tenker alle som hører på og som er unge der ute tenker ja, vi kan gjøre veldig mye. Det er bra med lyseverktøy og det er veldig mye bra der ute, mens jeg satt sammen mitt eget lille team. Hadde en på utvikling som sitter med noen i Litauen.
Han har en annen jobb på dagen som jeg jobber med fremdeles. Han er kjempedyktig. Vi har hatt et lite byrå som har jobbet med nettbutikken.
Liksom nyhetsbrev. Satte sammen litt sånn klumpedumpe. Liksom fant noe som var fint.
Må jo gjøre noe en gang i måneden type tankegang. I stedet for å bare kjøre på med nyhetsbrev som dere snakker mye om. Å være kanskje mer aggressiv på markedsføringen via nettsiden.
Vi holdt på i tre-fire år. Tre år holdt vi på før vi begynte med ads og før vi egentlig var på sosiale medier. I begynnelsen var det bare via butikker som stod for mellom 70-80% av B2B.
70-80% av omsetningen vår. Så jobbet vi jo da hele tiden for å få opp den B2C prosentandelen. Men det var vanskelig å finne ut av.
Jeg er ikke stor nok til det. Første året 3,6 millioner i omsetning. Du bruker ikke penger på et byrå.
Nei, vi må bare jobbe hardere. Bedre kampanjer. Også driver man produktutvikling samtidig.
Det er litt sånn bleksprut følelse. Men det kanske råder jeg vel litt til noen som er yngre. Å få inn de aller kvikkeste på konvertering og sånn som dere kan med en gang.
For da hadde vi nok hatt enda kjappere vekst. Som kunne tatt avlastet meg litt for å jobbe mer i produkt. Og ikke minst begynt å jobbe med Instagram.
Som har gjort at jeg har skrevet en bok. Man får den troverdigheten i markedet. At den kanskje hadde kommet fortere.
For å bygge litt på hva du sier. Det jeg ser oss mange som er flinke på faget sitt. Og som har en sterk kjærlighet i å lage et bra produkt.
Som genuint er bra for kundene sine. Så er det mange som går seg litt vild i å da prøve å bli eksperter på alt mulig av det vi driver med butikk. Og jeg tror at for mange som er da veldig fagtunge, så er det to ting som man ofte bør vurdere å sette bort til spesialister tidligere.
Det ene er regnskap og økonomi. Absolutt. Det gjorde vi med en gang.
Ikke sant? Jeg ser så mange som ikke kan fortelle meg hvor mye magi de har på produktene sine. Eller avkastningen på forskjellig investering og sånne ting. Så jeg tror økonomidelen og markedsføringsdelen.
For det er ganske stor forskjell på utviklet produktene dine. Selv om de historiene du forteller er jo avgjørende for markedsføringsdelen. Men det å finne riktige knapper å trykke på for å spre de budskapene på beste mulig måte, tror jeg er noe som mange burde kunne sette ut raskere da.
Og så vil jeg også ha sagt at jeg er helt enig med deg i det. Men det som er jo den feilen mange gjør, er jo at de blir generiske, synes jeg. At de ligner på alle andre.
At du kan godt bruke et byrå, eller du kan lære mye om dette på YouTube også, men at du blir ... Jeg synes at fanter er like. Alt føles veldig likt. Det er ikke autentisk.
Det vi jo ser når vi gjør noe, og folk føler at det gnistrer litt av det, eller at du har litt overskudd, eller at du gidder å gjøre det lille ekstra da. Ja, du har personlighet. Ja, eller om det er personlighet, eller at man viser at ... Jeg ser på hvordan denne her roboten surrer rundt i tomatåkeren som jeg har utviklet.
Men at du gjør det på en særlegen måte, det konverterer utrolig godt. Ja, jeg er helt enig. Og jeg tror også det at de kundene vi jobber med, så prøver vi alltid å inspirere kundene våre til at det er de som må være motoren i den innholdsproduksjons historiefortellingsdelen.
Og litt sånn innenpå da, hvis det er et eller annet byrå som gjør annonser for 20 andre stykker, så er det veldig vanskelig å være unik, og hente ut det unike for hver enkelt. Og jeg tror spesielt på sånne grunder, drevete butikker som hos deg, så er det jo ... Det er jo gullet. Det er jo på en måte ta personligheten din og dele den ut på best mulig måte, mer enn å høre ut som alle andre, da.
Ja. Og man må tørre å finne sin indre stemme på en måte. Det høres jo litt sånn cheesy ut, men det er faktisk det.
Og så tørre å eie det man jobber med, og ta det på alvor. For alle er sånn vask og ha-ha, står og ... På Instagram så har vi en sånn vaskeskole, og jeg står og drar opp håret og sluker, og viser hvordan du vil kvitte alskenske ulumskheter, som jo veldig mange sliter med. Men det er sånn, all right, så er det det jeg driver med, og jeg trodde kanskje jeg skulle gjøre noe annet, men jeg synes jo det er kjempegøy.
Ja. Og når man da opp og til kan gå inn i kulturhistorien, man kan lese om, dra inn skuespiller av Bjørnebo, om legen Semmelweis, som mistet forstanden og alt fordi at han skjønte at håndvask var viktig på sykehus. Det er jo noe som er hygiene og miljøgifter, det henger jo sammen med helse, velvære, psykisk helse, fysisk helse, alt, men det er litt sånn underkjent, og så skal det på en måte være stygt og kjedelig, og hvorfor det? Hvorfor kan ikke det føles akkurat som at det er ikke stygt og kjedelig når du går inn i dusjen og tar på deg, eller når du skal ta litt dusje opp, det skal føles godt, ikke sant? Ja, ja.
Og det er det jeg ville, jeg ser ikke motsetningen i det, for det med stilbrud er jo også noe som er viktig når man gjør noe som ofte fungerer, at man tør å gjøre noe som er kjedelig og stygt, pent, eller alt dette. Du sa at du skulle ønske at, for eksempel, det med Instagram var noe du begynte med tidligere. Er det det å bygge opp et publikum ikke bare av kunder, men folk som følger deg for det du formidler, føler du det har hjulpet deg å posisjonere deg raskere? Ja, og det har jo av sted kommet mye moro.
Altså, det er jo veldig mange som tar kontakt via Instagram, som både boken kom via Hei, vi er liksom, Hei fra Kappelen Dam, holdt jeg på å si, vi har du lyst til å ta et møte med oss, og internasjonale, veldig morsomme ting i eventet, som også kommer liksom susende inn. Ikke i e-post eller på høflige form, men bare en melding på Instagram. Fordi folk ser at du gjør det du sier du gjør.
Gjennom det praktiske. Også må man på en måte glemme seg selv, for jeg har vært veldig sånn, jeg er ikke kjent, jeg har ikke noen historie, jeg har ikke noen TV-erfaring, jeg er ikke skuespiller, alt man ikke kan. I stedet for å si det handler ikke om meg, men det handler om at det er noen som gidder å vise, vet du hva, nå skal vi vaske denne mikrofonen her, og da er det viktig at du også liksom bare forklarer.
Men så viser det seg da at folk liker jo det, at det er en person, og at man forbinder det med noen, og dette er jo Be The Brand som er den gamle læreren, men jeg skulle nok kanskje skjønt det litt før, og kommet over det at liksom, unnskyld meg, jeg vil nødig være på kamera, alt det der. Det har jeg liksom blitt litt sånn ferdig med. Men det er veldig krevende, veldig slitsomt, og du må ha veldig respekt for de som driver med dette her, for du må jo være så sliten etterpå.
Ja, du vet at det har energi å produsere innhold. Så vidt jeg får stå på det, så føler du at du er nå på vei inn i en ny fase. Du har lansert mer personell versjon av nettbutikken din med Shopify Plus, du har begynt å ta inn litt mer hjelp i forhold til porsjonvisering og markedsføring og sånn.
Kan ikke du fortelle litt om hva som fikk deg til å ta det steget? Og hva er planen videre? Vi var inntil for, inntil september i år, 2024, så var vi på Magento, og så før det var vi på WordPress. Så vi har jo liksom hatt, har jo gjort dette et par ganger før, og så begynte Magento å knake litt i sammenføringene, og vi syntes det var liksom veldig tvungt å jobbe med. Vi måtte ringe utviklet hver gang vi bare skulle sette inn et kommantrent, og vanskelig med bilder og sånne ting.
Og så skjønte vi det med Instagram og hvordan det, altså det visuelle, og kunne skifte ting fortere og sånn, var hvordan skal vi jobbe fremover. Da så vi på selvfølgelig veldig mange løsninger. Det som dro Shopify Plus litt ned, er at B2B-løsningen der var litt svakere enn B2C-løsningen, og i og med at vår B2B er en så viktig del for oss, så tenkte vi at det på en måte utelukket den egentlige utgangspunktet.
Men så fikk jeg jo da litt god hjelp, og sånn har vi sett at det kommer så utrolig mye på B2B og Shopify Plus som de sier de skal lansere. Sånn at vi turte å gjøre det, fordi at B2C-løsningen er så is i snasen. Det er så mye gøy alle ting vi kan gjøre, og særlig når man jobber med vask og forteller historier, og apper som du bare kan liksom koble på og av, altså det er helt kjempegøy rett og slett å jobbe med.
Og når man da har en bedrift som hjelper en med det da, og en person der også som sier hva med det, hva med det, og han har helt fri tøyler til å foreslå ting og finjustere, så var ikke det et, altså vi var et år på overtid for at vi, men det kom jeg skulle skrive bok, det var liksom litt for mye som skjedde på et år. Men nå var det litt vanskelig i begynnelsen, men vi har ikke hatt noen sånne store hiccups, vi har ikke gått i svart holdt jeg på å si, eller vi har ikke hatt noen nedetid, eller det har gått veldig bra, den overgangen. Vi har hatt litt utfordringer med det byrået som satt opp med noen bloggfunksjoner og sånt som ikke sitter, men det utbedres nå.
Det har gitt meg veldig den troen på at alt fremover nå skal jeg gjøre litt før jeg tror jeg er voksen til det. For at vi er egentlig klare. Det er bare at man er litt holder igjen og tenker, nei, jeg er ikke stor nok og vi er så små, vi er ikke flinke.
Nå er det egentlig. Nå er jeg 54 år, så det er bare sånn, nå er jeg voksen, ferdig med å ha store barn, altså nå er det bare å gømme på, tenker jeg. Å ha den der styrken og erfaringen og tørre å få en skikkelig flinke folk, da.
Så kan jeg sitte og observere hvor flink alle andre er, og prøve å komme med litt sånn innspill kreativt, da. Å holde i det. Det er drømmen.
Så nå ansetter vi. Nå holder vi på å ansette en sånn key account og commercial person som kan holde i produkter og alt det tekniske. Og hva er da forventningene dine til fremtiden? Nå som du tør å rigge det litt mer poft og tør å gi noe ansvar oppgavene til andre.
Hva er liksom forventningene dine fremover, da? Det som er forventningene er at vi skal gjøre egentlig det dere sier, det du sier vi skal gjøre, nemlig at vi skal bli skikkelig gode neste år på e-postmarkedsføring. Det har vært for tilfeldige. Og der å begynne å kommunisere historien som vi forteller på Instagram og andre steder, også via e-poster og få, vi har så trofaste, gode kunder.
Liksom være veldig glad for dem, da. Forklare og gi dem fordeler og så videre. e-postmarkedsføring.no Så skal vi teste litt nye flaper, litt nye solgskanaler.
Det jobber vi med nå. Det kan jeg ikke si så mye om, men vi jobber blant annet mye med parfymefritte allergier og baby og barn og ser at folk blir jo syke av miljøpåvirkningen rundt forbi. Så da er det rom for å teste litt nye kanaler som selger ting der folk går når de blir syke, for å si det sånn.
Og så jobber vi også med å teste litt sånn, kast oss ut på dypvann og prøve internasjonalt. Vi er i Sverige og Danmark via et par store nettbutikker, men det krever jo, vi vet det er veldig til stedeværelse, så det har jeg veldig respekt for. Fordi jeg har jobbet med det selv i norske brands i USA i eksportrådet, eller Innovation Norge som det heter nå.
Så det gjør vi ikke før vi er klare. Så det er vel egentlig de tre tingene. Og så få kontor.
Jeg har jo hatt hjemmekontor i år, liksom var det en periode vi satte litt i Oslo og sånn, men nå holder vi på å signere kontor på Skøyne i byen, og skal bare skape et miljø da. For det må vi. For nå begynner vi å bli så store.
Ja, for du var på 22 millioner cirka i fjor? I fjor, ja. Og vi er forbi det allerede, og vi er forbi budsjett, så vi er altså det har vært helt utrolig gøy de siste to-tre årene. Vi har jo relativt sett, jeg hører andre har sånn gått fra 25 til 40 og sånn, sånn jobber ikke vi.
For jeg jobber nå heller med produkt. Så jeg jobber veldig med produkt. Vi kommer med en del gøyere ting til neste år.
Og så tipper jeg at vi er sånn som kan si at en økning på mellom, vi har ikke helt satt det nå, det kommer litt an på hva vi får til. 5-10 millioner over fjoråret, neste år tror jeg er absolutt noe vi skal kunne klare. Og så er det det å kunne si ja til alle som spør om vi kan selge i utlandet.
Så spennende. Det jeg på en måte føler jeg hører utifra historien din er jo først og fremst når du da fikk ideen og var ute og presenterte den og fikk en del negativ feedback, det å stole på seg selv og det å tenke, ha troen på at det du tror er riktig er noe som er verdt å teste. Jeg tror at all den erfaringen og allting du lærte når du var der ute i forkant er jo en kjempe gull som jeg tror mange kanskje ikke kan lene seg på, men det å gjøre det tror jeg er veldig bra.
Du bryr deg jo genuint om at produktene dine er bra og skaper god opplevelser. Det er det ikke alle som driver nettbutikk som kanskje har så mye følelse rundt hvor viktig det er at det faktisk skal levere et bra produkt da. Det tror jeg gjør at kunder kommer igjen og igjen og igjen og det tror jeg at det stadig er mer mennesker som plukker opp og blir gode faste kunder.
Også en annen ting som jeg tenkte også jeg synes er utrolig spennende med produktet er jo at det er der man selger en jakke eller selger noen sko så er det veldig mange sånne engangskunder, mens du har jo faktisk da muligheten til å bygge inn relasjoner om mange år og mange faser i livet av en kunde fra kanskje å flytte ut på Hybel og liksom de første vaskepidlene til å få barn og alle de tingene. Og det tror jeg også er noe som du snakker om, du gjør med produktutvikling og lager nye produkter og så videre det gir veldig mening å lage et sånt økosystem til kundene dine som de kan på en måte vokse inn i. Det synes jeg også er en viktig suksessfaktor da å ha noe som kan kjøpes om igjen og om igjen. Ja, du oppsummerer det jo helt det er helt ja, du får toppkarakter av meg å si det på det.
Nei, for det er veldig, det er jo akkurat det å ta det på alvor og når vi også graver litt dypere i det så er det sånn som vi vet at et par ski, der kan man bytte merke hvis et nytt par ski kommer med en eller annen ny felleteknologi som ikke sant men med oss så vet vi det at for eksempel tøyvask er noe av det folk har med seg hjemmefra og fortsetter å kjøpe samme merke tøyvask fordi at det er knyttet til duft. Duftsenter i hjernen som har med trygghet å gjøre og som er så dypt begravet i syken og den der følelsen av det for eksempel som gjør da at vi kan også da si, tørre å være ærlig nok til å si at kanskje du ikke skal kjøpe duft hvis du skal ha barn eller hvis du prøver å få barn fordi at fertiliteten blir påvirket av miljøefter kanskje du skal bytte det du bruker, altså man kan være veldig sånn, kanskje du ikke skal kjøpe skyllemiddel vi selger ikke skyllemiddel fordi vi mener det er miljøskadelig og så bare tørre å si det som det er, og da liksom kommer du inn i alle kriker og kroker av folks liv og alle faser da, som du sier. Og jeg tror det er konen på verket som gjør at dere har holdt på så lenge og dere fortsatt har vekst og stabilitet, er jo profesjonalitet, altså det helt fra starten av å være ryddig og finne gode underleverandører til nå, altså på produksjon av produkter til nå profesjonalisere teknologileverandører i forhold til hvordan nettbutikken driver samarbeidspartnere, jeg tror at det skaper vekst når man tør å finne gode partnere og har et sånt profesjonelt mindset hele tiden i å bygge da.
Det tar kanskje lengre tid, men jeg tror at det står mye mer stabilt enn hvis man bare prøver å finne raske løsninger og snarere hele veien, så tror jeg at du kan rase det kort sett. Jeg er helt enig. Men det er også sånn hvordan vil du ha det? I og med at det er jobben din så er det jo det jeg synes er gøy.
Det er sånn at jeg er rundt på en fabrikk og jeg er forlått til å komme inn i den lille labben som de ofte har der, de har ofte to da og så møter du, så står Ali der som er liksom sjefs laborant og kan alt og så har du en ordentlig samtale med han hvor han viser at de laver for eksempel et duftlys som lukter av mørk sjokolade akkurat nå, og tester at vi står og snakker at man har de møtene og det høres ut som, jeg synes jo på mange måter er det deilig å jobbe med døde produkter for de kan ikke kramle med meg eller mene meg sånn og sånn, så det er sånn men jeg synes allikevel det er det meningsfiltret med å møte mennesker som faktisk driver med noe, og at det er hånd akkurat som at husarbeid er håndarbeid så er det også håndverk da, det er folk som vil noe liksom, som driver noe og det er jo ofte mindre bedrifter jeg jobber med ikke sant, så det er jo også sånn jeg ser at de som står på linjen har råd til å gå til tannlegen, ikke sant sykkelundsordning, at ting er på stell, det er føles veldig sånn, det føles meningsfilt, det er gøy da det er gøy å bygge en business jeg synes det er et skikkelig viktig budskap og en fin sted å wrappe opp også, jeg tror det er du vet aldri hvor du havner og det å møte opp og være profi alltid tror jeg gjør at du har en kjempefordel å stille spørsmål og være interessert da blir, selv om det er en kjedelig dag, så er det i hvert fall alle har et eller annet, vet du hvis man bare liksom spør er det det beste du spiser til middag det er sånn jeg gjør, hvis jeg sitter ved siden av noen som ikke gidder å bidra i en middag, da liker du å spise til middag på en tirsdag da for å få i gang samtalen alle har et eller annet kult å bidra med, selv om det ikke gjelder vask absolutt Karoline, tusen takk for tiden din det blir gøy å følge utviklingen videre og for om et par år så må vi ha deg tilbake og snakke litt om internasjonaliseringen deres og hvordan det er gått så det blir spennende det blir veldig spennende det gleder jeg meg faktisk til nå det kan jeg si for nå vet jeg at man skal tørre å spørre om god hjelp litt før tusen takk for hjelpen og takk for praten var hyggelig, tusen takk
